©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Kjære landsmenn - - - La oss ta en liten alvorsprat...

January 1, 2018

 

Kjære landsmenn,

 

Vi har avsluttet nok en kalender, og står klare til å ta i bruk en ny. For de fleste av oss inneholder almanakken en rekke blanke dager, dager vi ennå ikke har noen anelse om hva vil gi oss. Noen har kanskje skriblet ned noen ord her og der. Det kan være ting vi gleder oss til. Eller det kan være ting vi gruer oss til.

 

Ser vi tilbake på fjorårets almanakk, vil våre skriblerier trolig gi oss minner om begge deler. Det var de ting vi gledet oss til - og som vi fortsatt kan glede oss over. Det var de ting vi gledet oss til - men som endte som en skuffelse. Det var de ting vi gruet oss til - men som ikke var så ille allikevel. Og det var de ting vi gruet oss til - og som vi nå er sjeleglad for at er forbi.

Alt tilhører fortiden. Vi kan lukke almanakken nå. Ja, vi kan brenne sidene om vi vil.

 

For noen av oss vil fjorårets hendelser henge fast som et plagsomt klistremerke. Men vi er ikke merket for livet. La oss forsøke å se på årsskiftet som en anledning til å rive oss løs. Dagene kommer og går som de alltid har gjort. Naturen merker ingen forskjell på at vi skifter almanakk. Men mentalt kan vi bruke det som et springbrett til å komme videre. Til å begynne på nytt.

 

Alle fortjener en ny sjanse. Også vi.

 

Kjære landsmenn. Vi har mye å være takknemlige for, dersom vi tenker etter. For et par uker siden traff jeg en 'gjestearbeider' fra det tidligere Jugoslavia. Hun hadde én ting å si om Norge som jeg håper vi alle kan slutte opp om: "Jeg føler meg trygg her."

 

Vi har nok alle våre håp, ønsker og forventninger til det nye året. Det største er kanskje at vi må få fortsette å leve i fred og frihet, være friske og ved godt mot. Jeg håper at vi alle kan glede oss over at vi har innlagt vann, elektriske strømuttak i veggene, varme nok klær og sko, mat og drikke, samt vannklosett. Vi kan rette blikket videre ned mot detaljene. De aller, aller fleste av oss vil nok se at vi har mye vi kan være takknemlige for i hverdagen.

 

Men! Vi må ikke glemme dem som ikke har det like bra som oss. Verken innenfor eller utenfor våre egne landegrenser. Fattige finnes på begge sider. Det gjør også de som sørger, de som føler seg ensomme, og de som lider under fysisk eller psykisk sykdom.

 

"Vi må ikke tåle så inderliv vel den urett som ikke rammer oss selv."

 

Det er dessverre lett å glemme de andre, særlig når man blir opptatt av sitt eget. Vi kan føle oss triste og nedfor; samtidig glemmer vi den som er knust. Vi kan føle oss engstelig og bekymret; samtidig glemmer vi den som aldri får hvile. Vi kan føle oss utilstrekkelige og utenfor; samtidig glemmer vi den som ikke har noe eller noen.

 

I sin nyttårtale i 1968 minnet kong Olav om at det var 50 år siden slutten på 1. verdenskrig. Den gang sa hele verden: "Aldri mer krig!" Femti år senere, i 1968, var det fortsatt kriger. Vi har nå beveget oss enda 50 år videre, til 2018. Fortsatt er det krig på jord. Og krigen rammer også nasjoner der befolkningen tror de lever i fred, i form av terrorangrep og frykt. Men vi må ikke slutte å håpe. Og vi må ikke slutte å hjelpe dem som trenger det.

 

Kjære landsmenn. Vi er heldige i Norge. Vi har fred, innlagt vann og elektriske strømuttak i veggene. Men mange mennesker i dette land kjemper en krig i sitt indre. Tallene for 2017 er ikke kjent ennå, men i 2016 ble det registrert 617 selvmord i Norge. Av disse var 2/3 menn. Enda flere forsøker. Vi har det godt i Norge. Men ikke alle.

 

Kanskje hendler det om at de materielle godene vi har, ikke betyr det samme som lykke. Jo, det gjør livet enklere, og ja, vi har mye å være takknemlig for. Men det er noe vesentlig som mangler.

 

Kjære landsmenn. Jeg håper at dere alle vil gå inn i 2018 med noen viktige ord skrevet i huskelisten på almanakken deres: Medmenneskelighet, omsorg, vennlighet, respekt, høflighet, tålmodighet, kjærlighet og empati.

 

En slik investering i ens medmennesker vil ikke slite ut oljefondet. Det er gratis. Eller, kanskje ikke helt. Ofte vil det koste oss noe, personlig. Det kan koste oss noe når vi selv har en dårlig dag, å smile vennlig og si et oppmuntrende ord til en annen. Det kan koste oss noe når vi kommer slitne hjem fra jobb, å ta den telefonsamtalen. Det kan koste oss noe når vi selv føler oss stresset og lei, å hjelpe den gamle damen med snømåkingen.

 

Men det er en nødvendig invistering dersom vi ønsker et godt samfunn, der hvert enkelt menneske blir ivaretatt, sett og respektert. Til syvende og sist vil det også slå tilbake på oss selv. Vi vet aldri om vi selv en dag - eller noen vi har kjær - ender opp som den som ikke orker mer, som den som trenger en hjelpende hånd, som den som trenger at noen andre bryr seg.

 

Jeg vil ønske dere alle et godt, lyst og fredelig år 2018, og jeg håper det nye året må bli et lykkelig år for vårt kjære fedreland og for alle mennesker på jorden.

 

Godt nytt år, dere!

Please reload

Recent Posts

June 11, 2019

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload