©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

"13 Reasons Why" - Bra eller farlig?

May 4, 2017

 

Netflix-serien "13 Reasons Why" er både blitt ønsket velkommen og møtt med skepsis. Den ønskes velkommen fordi den tar opp viktige temaer - selvmord, mobbing, utstøting. Den er møtt med skepsis fordi den kan gi en "glorifiserende" idé om selvmord.

 

For dem som ikke kjenner til serien, kan VG's beskrivelse gi en kort introduksjon: «13 Reasons Why» handler om 17 år gamle Hannah Baker (spilt av Katherine Langford), som tar sitt eget liv etter å ha følt seg mobbet, oversett og utestengt. Jenta etterlater seg nemlig 13 kassettopptak, hvert av dem ment for ungdommer hun mener må ta sin del av skylden for at hun nå er død.

 

Noen av klippene fra serien ligger på YouTube. Der ligger også en nokså detaljert filmscene av selve selvmordet hennes. Personlig vil jeg IKKE anbefale noen å se dette. Selvmord er dramatisk. Det er smertefullt - både for den som gjennomfører det, og for de etterlatte. Det er grusomt. Alt dette illustreres i filmscenen - - - og det er en trend av vår tid at fantasifilmer og dokumentarer, nyhetsklipp og fotografier skal være dramatiske, avbilde mer og mer detaljert det grusomme, forferdelig scener, slikt man i "gamle dager" var forsiktig med å vise offentlig. Men gradvis har grensene blitt flyttet. Mer og mer blir tillat og akseptert - og grensene må flyttes lenger for at man skal få oppmerksomhet. Scenen med Hannah Bakers selvmord er for detaljert, og det er reell fare for at den vil kunne inspirere noen til å begå selvmord, særlig hvis de vakler på kanten av ambivalens og psykisk utmattelse.

 

De som har laget serien, har hatt en hensikt med å gjøre det slik. VG skriver: Brian Yorkey, som er blant produsentene av «13 Reasons Why», forklarer på sin side at de med vilje har forsøkt å gjøre serien «smertefull å se på». ? For oss har det vært veldig viktig å være tydelige på at det absolutt ikke er noe som er verdt å ta livet sitt for, sier han.

 

På den andre siden hevder kritikere at det problematiske med serien, er at den ikke gir noe alternativ for den som vurderer å ta livet sitt. Og det er et godt poeng. Mange mennesker opplever liknende problemer som Hannah Baker, ofte verre, og selvmord er ingen god løsning. Det er derimot en handling som avskjærer alle muligheter for å finne en løsning og å gjennomføre den.

 

Men serien må også ses i lys av samfunnet vi lever i; verden i dag. I Norge begår over 500 mennesker selvmord årlig. I USA er tallet atskillig høyere, og det er en av de viktigste dødsårsakene for unge mennesker. Over 40.000 mennesker begår selvmord i USA hvert år, noe som tilsvarer 121 selvmord daglig! Det er svært alvorlige tall. For hvert selvmord regner man med at det skjer 25 forsøk. Det er med andre ord et alvorlig samfunnsproblem. Det er noe man trenger å gjøre noe med, snakke om slik at flere blir oppmerksomme på hva dette egentlig handler om.

 

Serien om Hannah Bakers selvmord kan ses fra to perspektiver. Hvis man fokuserer på Hannahs handling, kan man få inntrykk av selvmord som (a) en løsning, en vei ut av smerten, eller som (b) hevnhandling, en måte å straffe andre på. Med dette fokuset blir filmen negativ, og den kan gjøre mer skade enn nytte. Sannsynligvis vil også noen oppfatte den slik, og kanskje også bli inspirert av den.

 

Det andre perspektivet retter fokus på hva våre handlinger har å si for andres liv. Dette retter seg mot oss alle, enten vi selv har det vondt eller vi har det bra. Vi er alle sårbare, på ulike måter, og vår sårbarhet vil variere. Noen av oss vil være født med en større sårbarhet enn andre - akkurat som noen kan være født med en fysisk svakhet, slik som blindhet, en defekt arm, døvhet. Vi går alle gjennom livet, og noen vil ha større utfordringer enn andre. Men alt vi gjør og sier - enten vi er svake eller sterke - vil kunne ha betydning for noens liv.

 

Jeg tror dette er det poenget som serieprodusenten ønsker å få frem; de ønsker å stimulere til refleksjon over våre ord og handlinger. Å mobbe, latterliggjøre, motarbeide eller utestenge et annet menneske, kan virke som en liten ting for den det gjelder. Men det kan være det som ødelegger en annens håp, mot, tillit og selvbilde. Noen ganger kan det også være dråpen som får et allerede fullt beger til å renne over.

 

Sagt med andre ord: Vi kan alle være den som fikk et annet menneske til å gi opp...

 

Vi kan også være den som får dem til å reise seg igjen. Den som gir håp. Det vi velger å si og gjøre, hvordan vi behandler andre, vil ha mye å si for deres liv. Vi ser kanskje ikke konsekvensene av våre handlinger - og det er dette som fremheves i serien. Den viser den ytterste konsekvens (Hannahs selvmord), og viser så hvordan ulike negative "hverdagslige" ting var årsaken til det (i form av Hannahs forklaringer på kassettopptakene).

 

Vil jeg anbefale serien? Jeg vet ikke.... Kanskje ikke for dem som sliter selv. Serien får nå medias oppmerksomhet, så det sannsynligheten for at man får med seg omtaler av den, er større enn om den gikk ubemerket hen. Jeg tar derfor også sjansen på å skrive om den - selv om jeg ikke vil anbefale alle å se på den. Hvis du sliter psykisk, blir mobbet, er deprimert eller sliter med selvmordstanker, vil jeg ikke anbefale deg å bruke tiden din på denne serien. Du trenger å fylle livet ditt med positive ting som gir håp, mot, styrke og glede.

 

De som virkelig trenger å se serien, er de som behandler andre "som dritt", de som er likegyldige til sin innflytelse på andre, de som trenger å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning, de som trenger å forandre atferd - slik at ikke flere skal ende opp som Hannah.

 

Når noen er død, vil mange tenke på ting de kunne gjort annerledes. Men da er det for sent... Men for dem som ennå ikke er blitt en del av statistikken, er det fortsatt håp. Vi vil alle bety noe for andre - både på godt og vondt. Det er opp til oss å velge hva vi vil være...

 

 

Please reload

Recent Posts

June 11, 2019

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload