©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Schizotyp personlighetsforstyrrelse


I Den amerikanske psykiaterforeningens klassifikasjonssystem DSM-V (Diagnostic and Statistical Manual of mental disorders, 5.utg.) er schizotyp lidelse klassifisert som en personlighetsforstyrrelse. Her knyttes lidelsen til trekk ved personligheten som virker inn på daglig og sosial fungering.

Andre mener imidlertid at schizotyp lidelse er en mildere form for schizofreni. I det internasjonale klassifikasjons- og diagnosesystemet ICD-10, som utgis av Verdens helseorganisasjon (WHO), er derfor lidelsen plassert i samme avsnitt som schizofreni, vedvarende paranoide lidelser og ulike akutte, forbigående psykotiske lidelser.

Følgende beskrivelse av shizotyp lidelse er hentet fra ICD-10:

"Lidelse kjennetegnet av eksentrisk atferd og forstyrrelser i tanke- og følelsesliv, som ligner de man ser ved schizofreni, men uten klare eller typiske schizofrenisymptomer på noe tidspunkt. Symptomene kan omfatte følelseskulde eller upassende følelser, rar eller eksentrisk atferd, tilbøyelighet til sosial tilbaketrekning, paranoide eller bisarre idéer som ikke utvikler seg til klare vrangforestillinger, tvangspreget grubling, tankeforstyrrelser og sansemessige forstyrrelser, periodevis forbigående nærpsykotiske episoder med intense illusjoner, hørsels- eller andre hallusinasjoner og idéer på grensen av vrangforestillinger, som vanligvis inntreffer uten ytre provokasjon. Det er ingen klar debut, og utvikling og forløp er vanligvis som ved personlighetsforstyrrelser." (ICD-10, F.21).

 Ca 5% av befolkningen antas å ha en schizotyp lidelse. Diagnosen stilles vanligvis i ung voksen alder og varer ofte livet ut, selv om symptomene kan bedres av medisiner og terapi. Alvorlighetsgraden varierer, og en person med shizotyp lidelse kan ha underlig atferd eller fremstå som rar.

Mer vanlig er imidlertid å ha underlige ideer og forestillinger (f.eks. romvesner, magi, klarsynthet). Utsagn og ordbruk kan virke uforståelige, stereotype eller upassende, og tankegangen kan være vanskelig å følge. Også upassende og avflatede følelser er vanlig.

Personer med schizotyp lidelse har ofte få nære relasjoner, om noen. Vanligvis forstår de ikke hvordan man danner relasjoner eller hvordan deres atferd påvirker andre. De kan også feiltolke andres motiver og handlinger og utvikle mistillit og paranoia. Sosial isolasjon og innesluttethet er derfor vanlig, og sosiale situasjoner kan skape sterkt ubehag.

Schizotyp lidelse kan ledsages av angst og depresjon. Noen pasienter vil ha nytte av medikamenter for dette, eventuelt også antipsykotika (ved psykotiske episoder).

Langvarig psykoterapi er imidlertid å foretrekke som behandling. Profesjonell hjelp i form av kognitiv atferdsterapi kan bidra til å redusere bisarre tanker og atferdsmønstre. Også videoopptak og terapi for å bedre talevaner kan hjelpe.