©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Psykiske vansker og lidelser

Selvskading henger ofte sammen med psykisk smerte og uro. Her kan du få en kort innføring i noen av de vanligste psykiske lidelsene. Selvskading kan være et symptom ved noen av disse.

 

Hva er depresjon?

Det er normalt å føle seg trist, nedstemt og skuffet – særlig hvis vi opplever vonde hendelser, blir såret eller mister noen eller noe som har betydd mye for oss. Hvis man derimot opplever nedstemthet, motløshet og tretthet over tid, og dette går ut over hvordan man fungerer i hverdagen, kan det være snakk om en psykisk lidelse, en depresjon.

Hva er angst?

Det er normalt å bli redd eller føle frykt i situasjoner hvor man blir truet eller opplever fare. Kroppens alarmsystem aktiveres: Hjertet slår fortere, pusten går raskere, kroppen skvetter og skjelver. Når denne reaksjonen inntrer som respons på ting eller situasjoner som egentlig ikke er farlige, kan det være snakk om en psykisk lidelse, angst.

Hva er en personlighetsforstyrrelse?

Vi er alle forskjellige, og vi har alle våre spesielle karaktertrekk. Når personligheten over tid avviker betydelig fra det som er forventet i den kulturen man lever i, og gjør at man fungerer dårlig psykososialt, kan det være snakk om en psykisk lidelse, en personlighetsforstyrrelse.

Hva er PTSD?

Det er normalt å føle frykt i møte med hendelser eller situasjoner som truer liv og helse. Kroppens naturlige beskyttelsesmekanisme er å reagere med kamp eller flukt. Når reaksjonen vedvarer over tid og skaper problemer for normal fungering i hverdagen, kan det være en psykisk lidelse, PTSD (posttraumatisk stresslidelse).

Hva er CPTSD?

Etter traumatiske hendelser eller alvorlige krenkelser vil noen i tillegg til PTSD-symptomer også oppleve andre symptomer som gjør normal fungering i dagliglivet vanskelig. Det kan da være snakk om CPTSD (kompleks posttraumatisk stresslidelse).

Hva er dissosiasjon?

Ved traumatiske hendelser kan dissosiering være en viktig strategi for å overleve. Avspalting av minner, følelser, forsvarsmekanismer og identitet kan gjøre det lettere å fungere i hverdagen, men også skape problemer for den det gjelder.

 

Hvorfor blir noen psykisk syke?

Og hvorfor blir andre det ikke?


I Norge har rundt 8 % av barn og unge en psykisk lidelse, mens 15-20 % sliter med psykiske vansker som påvirker dagliglivet, for eksempel ved å redusere trivsel, læring eller sosial fungering. Det vanligste er emosjonelle lidelser (f.eks. nedstemthet, engstelse eller problemer med søvn og spising) og atferdsforstyrrelser (f.eks. aggressivitet, normbrudd eller konsentrasjonsvansker). Nesten en tredjedel vil i perioder ha symptomer fra begge kategorier. For de fleste vil symptomene være forbigående, mens 25-40 % vil ha symptomer i flere år.


Hos barn i førskolealder (0-5 år) er de vanligste problemene knyttet til søvn, spising, renslighet, atferd og angst. Tegn på autismespekterforstyrrelser kan komme i første leveår, mens diagnosen ofte stilles når barnet er mellom 2-4 år. Fra fireårsalderen kan man også se tegn på ADHD, selv om diagnosen gjerne gis noen år senere. I grunnskolealder (6-12 år) vil mellom 3-7 % lide av angst eller alvorlig depresjon. Forekomsten øker hos ungdom (13-18 år), og ligger anslagsvis på 10-15 % for angst og 3-8 % for depresjon. Om lag 1 % utvikler alvorlig spiseforstyrrelse, og 0,6-1 % begynner å vise tegn på psykose. Jo tidligere en psykose debuterer, jo større er sannsynligheten for at man også vil ha andre psykiske lidelser.

Det kan være vanskelig å si hvorfor noen blir psykisk syke, mens andre ikke blir det. Forskning peker nå på både arv og miljø som bidragsytere til utvikling av psykiske vansker og lidelser. Nedenfor kan du lese mer om betydningen av arvelighet og ulike miljøfaktorer. Jo flere risikofaktorer en person utsettes for, jo større er sannsynligheten for at han eller hun vil få psykiske problemer.

genetics.jpg

Hva er omsorgssvikt?

Hva innebærer omsorgssvikt og hvilke konsekvenser kan det gå for barnet?

Traumer og utviklingstraumer

Kommer snart

parental ali.jpg
 

Hvorfor blir noen psykisk syke?

Og hvorfor blir andre det ikke?


I Norge har rundt 8 % av barn og unge en psykisk lidelse, mens 15-20 % sliter med psykiske vansker som påvirker dagliglivet, for eksempel ved å redusere trivsel, læring eller sosial fungering. Det vanligste er emosjonelle lidelser (f.eks. nedstemthet, engstelse eller problemer med søvn og spising) og atferdsforstyrrelser (f.eks. aggressivitet, normbrudd eller konsentrasjonsvansker). Nesten en tredjedel vil i perioder ha symptomer fra begge kategorier. For de fleste vil symptomene være forbigående, mens 25-40 % vil ha symptomer i flere år.


Hos barn i førskolealder (0-5 år) er de vanligste problemene knyttet til søvn, spising, renslighet, atferd og angst. Tegn på autismespekterforstyrrelser kan komme i første leveår, mens diagnosen ofte stilles når barnet er mellom 2-4 år. Fra fireårsalderen kan man også se tegn på ADHD, selv om diagnosen gjerne gis noen år senere. I grunnskolealder (6-12 år) vil mellom 3-7 % lide av angst eller alvorlig depresjon. Forekomsten øker hos ungdom (13-18 år), og ligger anslagsvis på 10-15 % for angst og 3-8 % for depresjon. Om lag 1 % utvikler alvorlig spiseforstyrrelse, og 0,6-1 % begynner å vise tegn på psykose. Jo tidligere en psykose debuterer, jo større er sannsynligheten for at man også vil ha andre psykiske lidelser.

Det kan være vanskelig å si hvorfor noen blir psykisk syke, mens andre ikke blir det. Forskning peker nå på både arv og miljø som bidragsytere til utvikling av psykiske vansker og lidelser. Nedenfor kan du lese mer om betydningen av arvelighet og ulike miljøfaktorer. Jo flere risikofaktorer en person utsettes for, jo større er sannsynligheten for at han eller hun vil få psykiske problemer.

genetics.jpg

Hva er omsorgssvikt?

Hva innebærer omsorgssvikt og hvilke konsekvenser kan det gå for barnet?

Traumer og utviklingstraumer

Kommer snart

parental ali.jpg