©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Paranoid personlighetsforstyrrelse


I det internasjonale klassifikasjons- og diagnosesystemet ICD, som utgis av Verdens helseorganisasjon (WHO), beskrives paranoid personlighetsforstyrrelse slik:

"Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved overdreven følsomhet for krenkelser, manglende tilgivelse ved fornærmelser, mistenksomhet og tilbøyelighet til å forvrenge erfaring ved å oppfatte andres nøytrale eller vennlige handlinger som fiendtlige eller hånlige. Tilbakevendende ubegrunnede mistanker angående ektefellens eller partnerens seksuelle troskap, og en kamppreget og innbitt holdning til personlige rettigheter er vanlig. Overdreven følelse av egen betydningsfullhet, og overdreven selvhenføring forekommer ofte." (ICD-10, F.60.0).

Mistanke mot andre er ikke nødvendigvis sykelig - man kan bare tenke seg det motsatte: Fullstendig tillit i alle tilfeller kan være både ugjennomtenkt, farlig og "blåøyd". Ved paranoid personlighetsforstyrrelse er imidlertid mistenksomheten mot andre et dominerende og vedvarende trekk ved personligheten. Dette preger hvordan man forholder seg til andre og hvordan man fortolker situasjoner - og da gjerne i negativ forstand. Som personlighetsforstyrrelse blir denne typen paranoia gjerne synlig i ung voksen alder, og kjennetegnes av minst fire av følgende trekk:

  • Mistanke om at andre vil utnytte, skade eller bedra en, uten at det er tilstrekkelig grunnlag for å mene dette

  • Tvil om lojaliteten eller troverdigheten til venner og andre en omgås, uten at dette har rettmessig grunnlag

  • Motvilje mot å betro seg til andre av frykt for at informasjonen vil bli brukt i mot seg, uten at det er egentlig grunn til å tro dette

  • Oppfatting av skjulte truende eller nedverdigende budskap i vennlige kommentarer og hendelser

  • Vedvarende nag (dvs. problemer med å tilgi fornærmelser, urett og krenkelser)

  • Opplevelse av angrep mot sin karakter eller sitt rykte som andre ikke merker, og rask reaksjon med sinne eller motangrep

  • Stadig mistanke om at ektefelle eller partner har vært utro, uten at dette kan begrunnes

Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse vil så og si alltid mistro andres motiver og mistenke at andre vil utnytte, lure eller skade dem. Dette gjelder ikke bare i enkelte situasjoner (f.eks. en arbeidskonflikt eller en nabokrangel), men vil vise seg ved alle sider av livet (på jobb, i familien, blant venner osv). Typiske uttryksformer er stadige klager og anklager, heftig argumentasjon eller stille, avvisende reservasjon. Det er derfor ikke uvanlig at man har problemer med nære relasjoner.

Man kan også fremstå som følelsesmessig kjølig, hemmelighetsfull og på vakt, og ofte virke fiendtlig, sta eller sarkastisk. Mistroen mot andre gir økt behov for å klare seg selv, samt å ha en viss grad av kontroll over omgivelsene rundt seg. De er ofte rigide, kritiske mot andre og vanskelige å samarbeide med, samtidig som de selv har store problemer med å motta kritikk.

Paranoid peronslighetsforstyrrelse kan behandles med langvarig psykoterapi (samtalebehandling) med erfaren behandler, eventuelt medisinering (vanligvis kontraindisert pga at mistenksomhet ofte gir dårlig oppfølging, men man kan ha nytte av angstdempende medisin) og eventuelt selvhjelp (selv om selvhjelpsgrupper kan bli vanskelig å gjennomføre pga mistenksomhet mot andre).