©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Kjenner du noen som selvskader?


Å være vitne til at noen man er glad i påfører seg selv, kan fremkalle bekymring, frykt, sinne og usikkerhet. I pårørendeundersøkelser har foreldre rapportert om både mentale reaksjoner (f.eks. depresjon og angst) og fysiske reaksjoner (f.eks. vekttap, brystsmerter og utmattelse). I noen tilfeller kan også relasjonen mellom ektefeller eller med andre familiemedlemmer bli skadelidende. Følelse av skyld og skam er heller ikke uvanlig.

Det er viktig å huske på at du ikke er alene

- og at du kan utgjøre en viktig forskjell i den andres liv.

 

Forstå selvskading

De fleste som selvskader, skjuler det for omgivelsene. Det kan derfor komme som en stor overraskelse å oppdage at noen man kjenner skader seg. Å forstå hva det handler om, kan gjøre det lettere å hjelpe.

Hvor utbredt er selvskading?

En australsk undersøkelse fra 2015 viste at én av ti tenåringer – ca. 186 000 unge mennesker – hadde utført en eller annen form for selvskade i løpet av livet. Selvskadingen var vanligst blant jenter i 16-17-årsalderen. Undersøkelsen viste også at det de siste 15 årene har blitt økt forekomst av alvorlige depresjoner blant barn og unge.

Tall fra Mental Health Amerika antyder at rundt 15 % av tenåringer og 17-35 % av collegestudenter i USA har selvskadet. I Storbritannia antas det at minst 13 % i aldersgruppen 11-16 år har skadet seg selv med vilje. Disse tallene fra Australia, USA og Storbritannina illustrerer tre fakta om selvskading:

  1. Svært mange mennesker selvskader eller har selvskadet.

  2. Det er særlig ungdom som gjør det.

  3. Det er mest vanlig i industriland.


Også i Norge er forekomsten relativt høy. I en studie fra 2003 rapporterte 10,7 % av elevene på første trinn i videregående skole at de hadde selvskadet. Her hadde 6,6 % (226 personer) selvskadet det siste året. Vanligst var selvskadingen blant jenter.

Blant elever i videregående som deltok i undersøkelsen Ung i Nordland i 2013, oppgav 28 % at de hadde forsøkt å skade seg selv. Også her var andelen større blant jenter (38 %) enn blant gutter (16 %). Basert på tallene fra denne undersøkelsen, kan forekomsten av selvskading i Norge illustreres slik:

La oss se for oss en skoleklasse med 30 tenåringer, like mange gutter som jenter. Alle har på klær som dekker armer og ben, de følger med på tavla og noterer det de får beskjed om. Det er med andre ord ikke noe synlig på overflaten som indikerer at noen av dem med vilje har skadet seg selv. Likevel er det i denne gruppen to gutter og seks jenter som har påført seg selv skade med vilje. Selvskading er med andre ord langt vanligere blant unge enn vi tror – eller ser.

Også voksne selvskader. Tall fra blant annet Mental Health America antyder at rundt 4 % av voksne i USA selvskader – noe som tilsvarer over ti millioner mennesker. De fleste voksne som selvskader, startet selvskading i tidlig alder. Noen har holdt på regelmessig, mens andre får tilbakefall etter en lengere periode med opphold. Men det finnes også de som først debuterer i voksen alder.

Hva er egentlig "selvskading"?

Selvskading handler om frivillig å påføre sin egen kropp skade og/eller smerte. Den internasjonale diagnosemanualen ICD-10 beskriver det som villet egenskade uten suicidal intensjon. Selv om selvskading i noen tilfeller kan sette livet i fare, handler det her om selvpåført skade som ikke har til hensikt å gjøre slutt på livet.

Selvskading er altså ikke det samme som et selvmordsforsøk!

Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke all selvskading er "villet". Det finnes tilstander der personer kan påføre seg selv skade uten at det er viljestyrt, som ved psykose eller dissosiasjon.

 

Mange som selvskader sliter med emosjonell dysregulering.

 

Hvorfor selvskading?

De fleste som selvskader, gjør det for å regulere ubehagelige, overveldende og smertefulle følelser. Det kan handle om både over- og understimulering, om en følelse av indre tomhet, om ensomhet eller om overveldende sorg. Mange unge har ikke utviklet et tilstrekkelig språk til å beskrive de vonde følelsene eller evne til å håndtere dem. Andre har bare ikke muligheten – dvs. de har ingen å snakke med.

Noen vil bruke selvskading i et håp om at omgivelsene vil se dem, legge merke til at de har det vondt og komme dem i møte på deres behov. Andre bruker selvskadingen som en uttrykksform, som et utløp for det smertefulle og uutholdelige som ikke kan døyves på annen måte – litt slik som det å ta av et lokk demper trykket i gryten når vannet koker.

Selvskading er en måte kroppen kommuniserer på ved indre smerte – på samme måte som tårer.

Personer som selvkader kan fortelle at det handler om:

  1. Redusere eller få pause fra ubehagelige følelser eller mentale tilstander (flukt, distraksjon/avledning, avbrudd)

  2. Løse mellommenneskelige vanskeligheter (f.eks. uenighet med en venn eller kjæreste)

  3. Fremkalle positive følelser (føle seg bedre/trøste seg selv)

  4. Få kontroll over negative følelser så man kan fungere normalt i hverdagen (mestring, kontroll, overlevelse)

  5. Uttrykke sinne, frustrasjon eller håpløshet

  6. Bli sett og/eller få hjelp (et rop om hjelp)

  7. For å føle noe (ved emosjonell nummenhet)

  8. For å se såret gro (tilhelningen symboliserer at noe kan bli bedre)

  9. Straffe seg selv eller føle seg straffet

  10. Uvisst


Det er med andre ord mange ulike grunner til at noen selvskader. Til syvende og sist er det kun vedkommende selv som kan besvare spørsmålet om hvorfor. Det er også noen som trenger hjelp til å finne årsaken.


Det er i alle tilfeller viktig å ikke dømme eller bedømme den som selvskader ut ifra ens egne oppfatninger av situasjonen eller generalisere ut ifra det man har lest om andre.

Man bør som et utgangspunkt ikke se på selvskading som et ønske om oppmerksomhet eller et rop om hjelp, men som et uttrykk for psykisk smerte. Det siste man trenger, er å bli kjeftet på, bedt om å ta seg sammen eller overøst med dårlig samvittighet for andres reaksjoner.

De bakenforliggende grunnene til selvskading kan være knyttet til traumatiske opplevelser i oppveksten, en vanskelig livssituasjon eller psykiske lidelser. Typisk forekommer selvskading når følelser som tristhet, frykt/panikk, tomhet og håpløshet blir for overveldende.

Ikke alle som selvskader har psykiske lidelser, men selvskading forekommer oftere ved noen lidelser enn andre: depresjon, angst, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, CPTSD og dissosiasjonslidelser.

Derfor fungerer selvskading

Problemet med selvskading er at det fungerer. Når kroppen blir skadet, utskiller den endorfiner. Dette er signalstoffer som fungerer på liknende vis som morfin: De skaper smertelindring, glede og velvære. Endorfinene er en del av hjernens belønningssystem. Dette systemet kan aktiveres av positive stimuli, som hudkontakt og fysisk aktivitet, eller av mer skadelige input som nikotin, alkohol og selvpåført skade.

Det er en myte at de som selvskader ønsker smerte. Vanligvis handler det om å slippe smerte (psykisk smerte) – og utskillingen av endorfiner gjør at det fungerer. Det er både uhensiktsmessig og uetisk å møte selvskadere på måter som øker smerten – f.eks. ved å sy uten bedøvelse eller å komme med ufine kommentarer.

Selvskading er en mestringsstrategi. Den fungerer midlertidig, men løser ingen problemer. Derfor vil personer som selvskader, ofte gjøre det igjen. På samme måte som ved nikotin og alkohol, kan man bli avhengig av selvskading. Men kan derfor ha behov for hjelp til å slutte – på samme måte som ved røykeavvenning og alkoholavvenning.

Selvskading kan ta mange former

Selvskading kan skje på mange måter. Det vanligste er kutting, gravering eller skraping med skarpe objekter. Andre metoder kan inkludere piller, brenning, slag (mot seg selv eller mot et hardt objekt), kloring, plukking (f.eks. på skorpe) og hodedunking. Atter andre bruker rus, sex eller mat.


En rekke handlinger kan altså i noen tilfeller være "normalt", mens det i andre tilfeller vil regnes som "selvskading". Intensjonen til personen som skader seg, samt omfanget og alvorlighetsgraden av skaden, vil spille inn på vurderingen her.

Hvordan hjelpe?

En hver person trenger individuell tilnærming, og det som kan være til hjelp for noen, trenger ikke være det for andre. Hvis du ønsker å hjelpe noen som selvskader, kan det derfor være nyttig å tenke på det som et samarbeid. Bruk tid på å lytte slik at du kan finne ut hva som er den andres problem og behov. Ikke alle klarer å si med det samme hva de trenger. Gi dem tid, og vis at du ønsker å være der for dem.

Det viktigste du kan gjøre som hjelper, er:

  • Lytt. Dette er viktigere enn å gi gode råd - og de beste rådene kommer uansett først når man kjenner situasjonen bedre.

  • Vær rolig og vennlig. Mange som selvskader, har problemer med å regulere sterke følelser. Hvis du er rolig, vil din ro smitte over samtidig som du skaper en følelse av trygghet og tillit.

  • Vis respekt for den andres opplevelser. Kanskje synes du problemene er små, men ved å bagatellisere vil du mest sannsynlig gjøre den emosjonelle krisen større. Vi er alle forskjellige - og selv en liten dråpe kan få et fullt beger til å flyte over.

  • Si at du vil hjelpe og vis at du gjør det. Noen ganger kan det å bare være der, lytte eller gi en klem bety mer enn tusen ord. Hjelpen kan også være praktisk - spør hva han/hun trenger eller ta tak i ting du ser kan være viktig.

  • Oppsøk profesjonell hjelp. Hvis selvskadingen er omfattende eller gjentar seg, kan det være nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp. Du kan hjelpe vedkommende til å kontakte fastlegen, legevakta eller annet tilbud der du bor.

Det er også viktig at du tar vare på deg selv som hjelper. Ikke føl at du har ansvaret for den andres valg og handlinger. Ditt ansvar handler kun om å være en god støttespiller eller venn. Bare gjør mot den andre det du skulle ønske at noen gjorde mot deg, dersom det var du som trengte hjelp.

 

Som hjelper trenger man av og til å dele vanskelige tanker eller søke råd. Det finnes flere hjelpetjenester der også du kan få støtte, råd og veiledning.