©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Hvorfor selvskader jeg?


Det er ulike grunner til at noen påfører seg skade og/eller smerte med vilje. Noen vet hvorfor de gjør det, andre er ikke sikre. Mange opplever det lettende å forstå hva selvskading innebærer og hvilken funksjon den kan ha - og, ikke minst, vite at de ikke er alene!

Forstår du hvorfor du selvskader? Les mer her.

 

Hva er selvskading?

Og hva er det ikke?

Vanlige former for selvskading


Selvskading har ingen avgrenset definisjon, men kan skje på mange måter. Kutting og risping i huden er de vanligste. Noen skiller ut gravering som en egen kategori (f.eks. rispe figurer på armene). Andre måter kan være brenning, dunking av hodet i veggen, slag mot seg selv eller mot objekter, forstyrring av sårtilhelning,overdosering, å bite seg selv, å drikke noe skadelig (f.eks. vaskemiddel), å brekke et ben med vilje eller å putte gjenstander inn i en kroppsåpning. Noen bruker også seksualitet eller destruktive relasjoner til å straffe seg selv.


Alvorlighetsgraden varierer, og mange som selvskader bruker mer enn en metode. Noen vil også inkludere spiseforstyrrelser og bruk av ulike former for rusmidler (tobakk, alkohol, narkotika) som selvskading. Også dette kan brukes som strategier for å regulere vanskelige følelser, og det kan nok ha en viss effekt der og da, men er på sikt uhensiktsmessig og ødeleggende.

Man kan bli "avhengig" av selvskading. Les mer om hvordan selvskading virker på kroppen her.


Formelle definisjoner


"Selvskading" er et upresist begrep innen forskning og som medisinsk fagterm. Hva vil det si at det skrives i journalen at en pasient driver med selvskading? I det internasjonale klassifikasjons- og diagnosesystemet ICD-10 faller selvskading inn under diagnosen "villet egenskade". Du kan lese mer om den formelle definisjonen av selvskading her.

Selvpåført skade som ikke regnes som selvskading


Det er mye som kan brukes som selvskading som under normale forhold ikke regnes som selvskade (f.eks. seksuelle relasjoner, rusmidler, mat, faste, etc). I noen kulturer og subkulturer kan slag, kutting, hodedunking etc være del av et anerkjent rituale eller skje som følge av en rituell transe. I flere store og små religioner blir selvpåført ubehag brukt for å oppnå guddommelig gunst, for å sone/bøte for synder, som renselse og som ritualer. Asketer i ulike religioner kan faste, utføre smertefulle eller skadelige handlinger og nekte seg selv goder. Ettersom dette er del av et større trosbilde, et system med sin egen indre logikk, blir det i større grad akseptert og regnes ikke som "selvskading". Mekanismene som ligger bak kan i noen tilfeller likevel være de samme (f.eks. skam/straff/angst).


I vestlige kulturer er det i økende grad akseptabelt med både piercing og tatovering. I noen subkulturer er dette også status. Studier har imidlertid vist at noen bruker piercing og tatoveringer til å takle vonde følelser og traumer slik andre bruker selvskading.


Selvskading kan ha ulike former og ulik alvorlighetsgrad. Det som skiller ut selvskading som en egen kategori, er at man påfører kroppen smerte og/eller skade med vilje – altså «villet egenskade». Selvskadingens motiv og funksjon kan imidlertid variere. Les mer om dette her.