©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Hva er tvangslidelser? (OCD)

En løsning som kun gir midlertidig effekt


En tvangslidelse, også kalt obsessiv-komplulsiv lidelse (OCD), innebærer at man plages av tilbakevendende, ubehagelige tvangstanker (obsesjoner), som f.eks. frykt for smitte, for brann, eller for at noen skal dø. For å kontorllere dette ubehaget og forhindre at det man frykter skal inntreffe, kan man ty til tvangshandlinger (kompulsjoner), slik som overdreven vasking eller kontrollering av elektriske apparater. Man kan også forsøke mentale ritualer, som å gjenta bestemte ord eller be om forsikring fra andre, eller skape overdreven orden eller et bestemt mønster.

Dessverre gir løsningen kun midlertidig effekt. Den kan dempe ubehaget der og da, men problemet er tilbakevendende, og kan ved hjelp av tvangshandlinger forsterkes.

Det er normalt, og til og med fornuftig, å forsikre seg om at man har skrudd av kokeplata eller låst døra. Men hvis man føler man må sjekke 50 ganger før man tør forlate huset, og dette mønsteret gjentar seg hver dag som en påtrengende idé om noe man må gjøre for å kunne fungere resten av dagen, snakker man om en tvangslidelse. Tvangshandlinger kan bli dominerende i hverdagen og gå ut over funksjonsevne og livskvalitet.

Ikke alle vet hvorfor de utfører en tvangshandling, men de kan føle at de må. Dersom de bryter mønsteret, kan de få indre uro som er så overveldende at de ikke klarer gå videre uten å gå gjennomført handlingen på riktig måte. F.eks. kan man bli nødt til å gå tilbake for å krysse gata på "riktig måte" eller gå over dørterskelen på "riktig måte". Selv om man er klar over ta handlingen er ulogisk og unødvendig, kan de ubehagelige følelsene likevel bli så sterka at man føler man ikke kan la være å utføre tvangshandlingen.

Tvangslidelser kan behandles med medikamenter (antidepressiva), samtaleterapi og eksponeringsterapi med responsprevensjon. Eksponeringsterapi innebærer at man utsetter seg selv for det man frykter, og skal forsøke å bryte mønsteret med tvangshandlinger. Eksponeringen bør skje gradvis, dvs. mot mindre vanskelige ting/situasjoner først, og så gradvis økende. Responsprevensjon betyr at man hindrer den

tvangspregede responsen.

En relativt ny behandlingsform som har gitt veldig gode resulateter, er intensiv behandling på fire dager, uten innleggelse:

"Selve behandlingen skjer på dagtid, men pasienten følges opp via sms og telefon utover ettermiddagen og kvelden. Behandlingen består av gruppesamlinger og skreddersydde behandlingstimer for den enkelte, med eksponering og responshindring. På den tredje dagen er det sju timers behandling, etterfulgt av to timers treff med pårørende. På den fjerde og siste dagen oppsummeres erfaringene. Da lager alle også et konkret øvings- og vedlikeholdsprogram for de neste tre ukene. En gang i uken sender de inn resultatet av de daglige øvelsene, og melder om eventuelle endringer."