©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Hva er omsorgssvikt?


Tusenvis av norske barn vokser opp med sviktende omsorgspersoner. De er små og sårbare, helt avhengig av hjelp fra noen som er sterkere enn seg selv og har mer erfaring slik at de selv kan vokse opp som selvstendige individer i et stort samfunn.

Når omsorgspersonene svikter, skjer det noe med det lille barnet. Det er huller som ikke blir tettet, potensialer som ikke blir utviklet. Det kan være at deres grunnleggende behov blir ikke imøtekommet, eller at de blir utsatt for ulike former for mishandling, direkte eller indirekte.

Omsorgssvikt regnes som en form for mishandling. Det handler ikke nødvendigvis om vond vilje fra omsorgspersonenes side. Noen ganger har de det selv for vanskelig til at de klarer å ta seg av det lille, sårbare mennesket. Andre ganger kan de rett og slett bare mangle erfaring.

Norske og internasjonale lover forsøker å verne barnet mot omsorgssvikt. Det gjør at barnevernet noen ganger blir koblet inn. Eller andre støttepersoner. Men i mange tilfeller er det ingen utenfor hjemmet som vet noe. Den lille lider i stillhet. Han eller hun vokser opp, og bærer i seg sår og smerter som senere i livet kan gi utslag i psykiske lidelser og vansker.

Omsorgssvikt deles gjerne i fire typer:

Fysisk omsorgssvikt - der barnet ikke får ivaretatt sin fysiske helse. Det kan handle om klær, ernæring, hygiene, hjem, beskyttelse og overvåking. Det kan være gutten som går rundt i olajakke, uten hansker og lue, midt på vinteren og som kan være ute til langt over midnatt uten at noen bryr seg; eller jenta som går i skitne klær og kjøper seg godteri og kjeks til de fleste måltider fordi foreldrene ikke husker å handle mat.

Emosjonell omsorgssvikt - der barnets følelsesmessige helse ikke blir ivaretatt. Det kan handle om behovet for kjærlighet, trygghet, emosjonell støtte, roller og samhandling. Det kan være den lille gutten som opplever avvisning fra mor når han er redd og trenger trøst; eller jenta som må trøste mor når de har vært atskilt en kortere periode. Emosjonell omsorgssvikt har mye å si for utvikling av psykiske problemer senere i livet.

Svikt i opplæring/utvikling - der barnet ikke blir fulgt opp i forhold til skole og opplæringsbehov. Det kan være gutten som skulker uten at noen bryr seg om det; eller jenta som ikke får gått på skolen fordi hun må passe på en syk mor i hjemmet.

Medisinsk omsorgssvikt - der barnet ikke får nødvendig helsehjelp. Det kan være gutten som blir tatt med for sent til helsestasjonen; eller jenta som ikke får medisiner og legehjelp fordi foreldrenes religiøse syn mener de må basere helbredelsen på tro og bønn.

 

Hva er omsorgssvikt? - Konkrete eksempler


Et lite barn er avhengig av omsorg fra foreldrene (eller andre omsorgspersoner) på de fleste områder - frem til det lærer seg å ivareta seg selv. Dersom dette svikter på ett eller flere felt, snakker man om omsorgssvikt. Jo flere områder det svikter på, jo alvorligere er situasjonen for barnet.

NOU 2012:5 (s. 82-83) omtaler følgende eksempler på omsorgssvikt (Obs: Det vil i noen tilfeller være uklare grenser mot hva som regnes som «normalt»):

  • Mangelfull sikring: Barnet utsettes for fysiske farer.

  • Mangelfullt tilsyn: Barne etterlates alene eller får dårlig tilsyn.

  • Fysisk omsorgssvikt: Barnet får ikke nok/riktig mat, klær eller ivaretatt hygiene.

  • Emosjonell omsorgssvikt: Barnets kontaktsøking ignoreres (f.eks. manglende respons på barnets signaler eller liten emosjonell tilgjengelighet)

  • (Tilslørt) seksuell ladet forføring: Handlinger som ikke svarer til barnets alder eller nærmer seg intimsoner (f.eks. unødig hjelp til å vaske barnet nedentil, inspisering av barnets kjønnsorgan, deling av seng eller stadig berøring og kos for egen tilfredsstillelse).

  • Manipulering for senere utnyttelse: Skape tillit/lojalitet for på sikt å utnytte barnet.

  • Uetisk veiledning av barnet: Involvere barnet i eller ikke hjelpe det ut av skadelige handlinger (f.eks. rus, kriminalitet, sex, dårlige relasjoner).

  • Parentifisering: Barnet trekkes inn i voksenverden eller gis mer belastning enn det som tilsvarer alder og modenhet.
    (a) Praktisk parentifisering: Barnet får urimelige arbeidsbyrder (f.eks. pass av søsken, husarbeid, inntektsgivende arbeid).
    (b) Emosjonell parentifisering: Barnet involveres i voksentemaer det ikke er modent for eller blir unødig utfordret på lojalitet; kan bli bedt om å gi løfter det ikke har grunnlag for å gi eller ønsker å gi; blir utspørt om sin seksuelle aktivitet fordi det pirrer/opphisser den voksne; blir involvert i intime detaljer om den voksnes kjærlighetsliv; blir brukt som trøst.
    (c) Barnet brukes som maktmiddel for å ramme den andre.

  • Infantilisering: Barne gjøres mer hjelpeavhengig/umodent enn det er (f.eks. overbeskyttelse, overstyring eller forbud mot å være alene). Årsaken er her den voksnes behov for å ha et hjelpeavhengig/ uselvstendig/ umodent barn.

  • Medisinsk omsorgssvikt: Barnet får ikke tilstrekkelig forebyggende hjelp eller behandling (f.eks. ved sykdom, psykiske vansker eller tannproblemer).

  • Utdanningsmessig omsorgssvikt: Barnet holdes tilbake fra grunnskolen, eller får ikke hjelp til å komme tilbake på skolen.

NOU 2012:5  (s. 84) beskriver videre mishandling som en type omsorgssvikt der barnet aktivt påføres smerte med betydelig fare for skade på barnets helse og utvikling. Det gis følgende eksempler på mishandling:

  • Fysisk vold mot barnet (f.eks. slag, spark, bitt, dytting, stikk med skarp gjenstand, trykk, risting), eller at barnet ser, hører eller forstår at andre i familien utsettes for vold.

  • Emosjonell /psykisk mishandling mot barnet (f.eks. sarkasme, kritikk, kjeft, latterliggjøring, trussel, kontrollering, ydmyking, ekskludering), eller at barnet ser, hører eller forstår at andre i familien utsettes for dette.

  • Materiell vold (f.eks. knuse dører, vinduer, møbler o.l.) som er vitne til, hører eller senere ser.

En tredje kategori med omsorgssvikt beskrevet i NOU 2012:5 (s. 84), er overgrep. Dette handler om at de voksne utfører handlinger mot barnet som er til deres egen eller andres interesse/ tilfredsstillelse, og at barnet «utsettes for traumer og smerter med store muligheter for senvirkninger og varige skader». To eksempler blir omtalt:

  • Seksuelle overgrep: Barnet utsettes for upassende seksuell kontakt.

  • Seksuell utnyttelse: Barnet brukes til f.eks. pornografiske filmer og bilder for å skape opphisselse for produsenten eller de(n) som ser på, presses til prostitusjon eller stripping foran web-kamera o.l.

Det kan være mange årsaker til at barnet utsettes for omsorgssvikt. To relativt vanlige årsaker er rusmisbuk eller psykisk sykdom hos forldrene. Ofte resulterer dette i flere former for omsorgssvikt samtidig, f.eks. i form av mangelfull sikring og tilsyn, fysisk og emosjonell omsorgssvikt, uetisk veiledning, parentifisering og kanskje vold eller seksuelle overgrep. Konsekvensen for barnet kan bli psykiske vansker eller lidelser som varer livet ut. Det er imidlertid viktig å huske på at utviklingen er kompleks og involverer en rekke faktorer.