©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

parental ali.jpg

Hva er foreldrefiendtlighetssyndrom?


Noen barn kan vise sterkt fiendskap mot, frykt for eller nedvurdering av en forelder som følge av manipulasjon fra den andre forelderen. Denne formen for manipulasjon rammer altså både barnet og den aktuelle forelderen (målforelderen), og fenomenet er ikke uvanlig i skilsmissesaker. Begrepet foreldrefiendtlighetssyndrom (eng. Parental Alienation Syndrom) ble til på 80-tallet basert en teori av Richard Alan Gardner om hvordan moren forsøkte å skade barnets relasjon til faren. Ifølge Gardner var dette årsak til mange falske anklager om seksuelt misbruk.

Fremmedgjøring kan skje som en naturlig respons, f.eks. hvis en forelder er voldelig eller rusmisbruker. Det er da ikke unormalt at barnet ikke ønsker å møte denne forelderen; det er derimot veldig forståelig. Fremmedgjøring er derimot patologisk hvis den skyldes patologiske forhold i familierelasjonen.

Ved patologisk fremmedgjøring vil barnet mangler tilknytning til målforelderen, og kan i stedet være arrogant, ufølsomt, fiendskaplig innstilt, kritisk og se ned på den aktuelle forelderen. Barnet kan også ha fått den oppfatningen at den ene forelderen bare er god mens den andre bare er ond.

Barn er normalt ambivalente overfor sine foreldre. Ved patologisk fremmedgjøring avviser barnet målforelderen og tar parti for den andre forelderen uten at det egentlig er noe i relasjonene til målforelderen som skulle tilsi det. Barnet kan en gang hatt en naturlig kjærlighet til målforelderen, men denne kjærligheten er blitt ødelagt under påvirkning fra den andre forelderen.

Prosessen der barnet manipuleres kan være både bevisst og ubevisst fra den voksnes side. Det kan handle om bevisst manipulering for å få foreldreretten, få barnets sympati eller krenke den andre, eller det kan være ubevisste forsvarsmekanismer som benektelse eller projektiv identifisering. I noen tilfeller kan den manipulerende foreldren være psykisk syk, f.eks. narsissistisk eller paranoid personlighetsforstyrrelse.

Også andre kan manipulere eller bidra til å fremmedgjøring, slik som besteforeldre, slektninger, steforeldre, venner av familien, terapeuter, osv. Ofte vil den manipulerende forelderen få støtte, eller hjelp fra andre som også tror barnet må beskyttes fra målforelderen.

Graden av fremmedgjøring varierer. Ved milde tilfeller vil ikke barnets relasjon til målforelderen være truet. Det kan være så enkelt som at den ene forelderen fra tid til annen kaller den andre for noe nedverdigende. Slike utsagn kan barnet ofte avfeie som kun et frustrasjonsutbrudd. Ved mer moderat fremmedgjøring er relasjonen til målforelderen fortsatt intakt, men samvær er vanskelig. I alvorlige tilfeller er barnets hat så sterkt at det kan nekte samvær og komme med falske beskyldninger (f.eks. om overgrep).

Slik manipulasjon kan på mange måter være skadelig for barnet. Det kan utvikle en paranoid frykt for målforelderen, få sosiale/emosjonelle problemer og ulike psykiske vansker senere i livet.

 

Hve innebærer foreldrefiendtliggjøring i praksis?


I et dårlig fungerende ekteskap kan mor eller far manipulere barnet til å bli fiendtlig innstilt til motparten. Det er viktig å huske at denne prosessen kan være både bevisst og ubevisst.


Dette innlegget ser nærmere på 8 komponenter som foreldrefiendtliggjøring kan sies å involvere. Både mor og far kan inneha begge roller, men ettersom det er mest vanlig at mor manipulerer barnet til fiendskap mot far, vil det i det følgende vises til mor som den fremmedgjørende forelderen (dvs. den forelderen som manipulerer) og far som målforelderen:

1. Sammen med mor bidrar barnet aktivt i en kampansje for å rakke ned på far
Sunne foreldre setter barnets behov først, selv i vanskelige situasjoner som skilsmisse og separasjon. Ved foreldrefiendtliggjøring vil mor over tid bygge opp hat og negative oppfatninger hos barnet overfor far. Barnet tar derfor mor sin side og blir med på å motarbeide far, f.eks. ved å nekte samvær med ham.

2. Grunnene til å avvise far er ofte vage, ubarmhjertige og absurde
Barnet har problemer med å begrunne sin fiendtlighet overfor far. På spørsmål vil det kanskje vise til bagatellmessige forhold, slik som at "Far tok meg med på en tur jeg ikke hadde lyst til å dra på", eller "Han sa jeg måtte bære ut søpla." Fiendligheten er altså ikke proporsjonell med begrunnelsene.

3. Barnets (og mors) fiendskap mot far mangler den ambivalens man normalt finner i menneskelige relasjoner
Ofte vil ikke barnet anerkjenne noen positive sider ved far. Samtidig kan det ikke se noen negative sider ved mor. Med unntak av situasjoner der det forekommer fysisk/psykisk mishandling, er det unormalt at et barn ikke kan fordra noen sider ved en av sine foreldre. Barnet har altså en sort/hvitt-oppfatning av sine foreldre, der det kun har gode minner fra mor (den gode forelderen) og dårlige minner fra far (den onde forelderen).

4. Det fremstår som barnets egen beslutning å avvise målforelderen
Dette kan, etter en skilsmisse, komme til uttrykk ved at mor sier hun gjerne vil at barnet også skal besøke far, men at barne selv ikke ønsker det - og at det derfor ikke er riktig å presse barnet til noe det ikke vil. Den egentlige årsaken til at barnet ikke vil besøke far, kan imidlertid være at det ikke vil gå imot mors vilje.

5. Barnet støtter mor automatisk, nærmest som en refleks
Barnet er følgelig ofte ikke i stand til å besvare spørsmål om hvorfor de ikke vil besøke far eller hvorfor de hater ham. Barnet skjønner altså ikke selv hva som foregår, men det støtter seg til mor, som barnet tror er den som beskytter det.


6. Barnet er likegyldig overfor fars følelser
Mor er perfekt og kan ikke gjøre noe galt. Far, derimot, kan ikke gjøre noe rett. Alt han finner på av gode ting (f.eks. gaver eller støtte), blir oversett. Barnet føler ikke takknemlighet og bryr seg ikke om at far blir såret. Etter skilsmisse kan barnet f.eks. hevde at far ikke fortjener å treffe det - uten at det klarer å oppgi noen grunn til dette.

7. Tilstedeværelse av lånte scenarier
Barnets respons reflekterer ofte ord og handlinger det har "lært" fra mor. Barn er flinke til å imitere voksne og adoptere deres syn som sine egne. Barnet kan derfor begrunne sine holdninger og handlinger overfor far med fraser det egentlig ikke forstår hva betyr.

8. Barnets forakt utvikler seg til å inkludere fars familie og venner
Barnet blir fremmedgjort overfor besteforeldre, tanter, onkler og andre slektninger, noe som kan føre til at også kontakten med dem blir brutt.


Avhengig av hvor mange komponenter som er involvert, kan foreldrefiendtligheten deles inn i ulike grader:
MILD - ved 1-3 komponenter
MODERAT - ved 3-5 komponenter
ALVORLIG - ved 6-8 komponenter


Kilde: Parental Alienation Documentary.

 

Tre typer foreldrefiendtliggjøring

Dette innlegget handler om ulike former for foreldrefiendliggjøring. Ettersom denne typen manipulasjon er vanligere blant kvinner enn menn, vil dette innlegget eksemplifisere den manipulerende forelderen som mor og målforelderen som far.

Det er vanlig å tenke at det finnes tre typer fremmedgjørere, dvs. tre måter mor manipulerer barnet til fiendskap mot far:

1. Naive fremmedgjørere
Dette er en mild form for fremmedgjøring. Mor er her ikke aktivt imot barnets samvær med far, men kan fra tid til annen gjøre eller si noe som bidrar til å fremmedgjøre barnet fra far. Dette er for øvrig noe alle foreldre kan gjøre (spesielt etter en skilsmisse), og de fleste er villige til å forandre seg dersom de blir gjort oppmerksomme på det. I dette tilfellet vil barnet sjelden ta skade av hva det ser og hører, men akseptere at foreldrene til tider er uenige og krangler. Mor ønsker her egentlig å ivareta barnets beste. Mor anerkjenner at barnet bør tilbringe tid sammen med far, og respekterer eventuelle ordninger for delt omsorg. Mor er villig til å samarbeide med far, til å dele ansvar og informasjon om barnet, og til å la far ta del i barnets aktiviteter.

Eksempel: "Pappa har mer penger enn meg - si til ham at han kan kjøpe nye sko til deg."


2. Aktive fremmedgjørere
Mor er her gjerne såret, frustrert  eller bitter. Hun kan derfor miste kontrollen og kjefte på far foran barnet - men vil ikke innrømme skyld når hun har roet seg igjen. Hun vil kanskje innse at hun tok feil og forsøke å rette det opp igjen. Viljen til å samarbeide med far er imidlertid dårlig. Mor ønsker likevel barnets beste og ønsker at det skal ha en sunn relasjon til far, men når følelsene blir for overveldet klarer hun ikke la være å rakke ned på far og dermed fremmedgjøre ham overfor barnet. Det typiske mønsteret er altså impulsive, ukontrollerte følelsesutbrudd med fiendtliggjøring og deretter forsøk på å bøte på skaden overfor barnet (f.eks. ved å gi trøst). Mor er her oppmerksom på barnets følelser og behov. I ung alder kan barnet bli forvirret av denne formen for fremmedgjøring, mens det som eldre kan holde fast ved sine egne oppfatnigner av foreldrene (eventuelt i det skjulte).

Eksempel: "Hvorfor har du ikke gitt meg pengene du skylder meg? ... Jeg har da rett til å snakke med deg selv om barna er her? ... Du er bestandig så håpløst egoistisk og tenker aldri på oss..."

3. Besatte fremmedgjørere
Dette er en alvorlig form for fremmedgjøring. Mor har her et mål: Å få barnet på sin side og ødelegge barnets relasjon til far - sammen med barnet. Denne prosessen tar tid og starter gjerne før skilsmissen er ferdig. Barnet, særlig i ung alder, klarer ikke å se hva som skjer. I dette tilfellet er mor er mor sint og bitter mot far, kanskje av god grunn, eller hun kan føle seg sviktet av ham. Opprinnelig årsak til konflikten kan f.eks. være så alvorlig som vold, seksuelt misbruk, utroskap eller økonomisk svindel. Etter som relasjonen til far fortsetter, blir mors følelser sterkere. Å se far eller snakke til ham, kan trigge intenst hat. Mor tror hun jobber for en god sak; hun vil for en hver pris beskytte barnet. Hun er besatt av å ødelegge barnets forhold til far, og hun klarer å manipulere barnet til å føle det samme om far som hun selv gjør. Barnet tar etter mor, men er ofte ikke i stand til å forklare hvorfor det hater eller ser ned på far. Mor søker ofte støtte fra familiemedlemmer eller venner som føler seg som tilsvarende "offer" for ektefelle eller systemet. Hun føler at hennes sak er rettferdig og vil ikke bli overbevist om at hun tar feil.


Kilder: Parental Alienation Documentary og Three Types of Parental Alienators.