©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Hva er depresjon?

Langvarig nedstemthet, følelsen av håpløshet og mørke

Ifølge Verdens helseorganisasjon er depresjon en ledende årsak til funksjonsnedsettelse og en viktig medvirkende årsak til sykdom på verdensbasis. Rundt 350 000 000 mennesker i ulike aldersgrupper antas å lide av depresjon. Mental Health America skriver at 6,7 % av USAs voksne befolkning – over 16 000 000 personer – årlig rammes av depresjon. Dette tilsvarer mer enn hele Norges og Sveriges befolkning tilsammen. Den som føler seg deprimert, er med andre ord langt fra alene om det.

I Norge regner man med at mellom 6 og 12 % av befolkningen til en hver tid lider av depresjon. På ett år vil én av ti få diagnosen, mens én av fem vil bli rammet i løpet av livet. Ofte vil en person ha tilbakevendende episoder; har man en gang hatt det, er det nemlig lettere å få det igjen. Det er fler kvinner enn menn som rammes. Særlig de første månedene etter en fødsel, øker kvinners sannsynlighet for å få depresjon, såkalt fødselsdepresjon.

Depresjon kjennetegnes typisk av sterk, vedvarende nedstemthet, mangel på glede, interesse og energi, passivitet, negativ grubling og en følelse av håpløshet. Noen (særlig menn, barn og unge) kan bli irritable og kritiske mot andre. Den deprimerte kan slite med dårlig selvbilde, selvbebreidelse og en følelse av å være verdiløs. Han eller hun kan bli ekstra sårbar for ord og handlinger som kan oppfattes som avvisning eller kritikk, mens gode ord og handlinger lett kan bli oversett eller glemt.


Depresjonen kan ledsages av søvnproblemer, nedsatt eller økt apetitt (med påfølgende konsekvenser for kroppsvekten), konsentrasjonsproblemer, beslutningsproblemer, sosial tilbaketrekning og fysiske symptomer, som muskelsmerter. Tre av fire får også angstproblemer. En depresjon vil arte seg forskjellig for ulike personer, og symptomene kan være fremtredende i varierende grad.

Det er også påvist en rekke andre faktorer som ser ut til å disponere for utvikling av depresjon. Både arv, biokjemi og miljø tillegges betydning. Miljøfaktorer ser ut til å ha størst betydning i barnets tidligste leveår, mens gener blir viktigere med økende alder. Arv har særlig betydning for utvikling av alvorlige depresjoner.


Ulike forhold knyttet til oppveksten, kan gi økt sårbarhet for utvikling av depresjon. Dette kan være konfliktfylte forhold mellom foreldre, mange belastninger eller negative hendelser (f.eks. krig, sykdom eller tap av familiemedlemmer og venner), rusmisbruk hos foreldre, liten sosial støtte, fattigdom, mobbing og traumer (f.eks. vold, misbruk eller omsorgssvikt).


Langvarig stress og belastning (f.eks. arbeidsløshet eller økonomiske problemer) kan utløse depresjon. Når den først er i gang, kan depresjonen fungere som en selvforsterkende vond sirkel. Negative tanker og tretthet kan gjøre at den deprimerte isolerer seg mer fra andre, noe som igjen kan forsterke følelsen av ensomhet, verdiløshet og mislykkethet, samt gi mer tid til negativ grubling og selvbebreidelse.

En depresjon kan ha ulik varighet og ulik alvorlighetsgrad (mild - moderat - alvorlig). En periode med depresjon på minst to uker kalles en depressiv episode, og over 50 % av de som en gang har vært deprimert, vil få en eller flere nye episoder i løpet av livet. Følelsen av nedstemthet kan også være vedvarende, men med mildere symptomer, og kalles da dystymi.


En depressiv episode kan gå gradvis over av seg selv, eller den kan bli mildnet eller forkortet gjennom samtaleterapi og medisiner. Basert på studier, anbefaler helsemyndighetene medisinsk behandling ved moderat til alvorlig depresjon. Ved mild depresjon, som er vanligst i primærhelsetjenesten, har medisiner ikke mer effekt enn placebo. Det kan da være nok med psykososiale tiltak, veiledende råd og selvhjelpsmateriale. Uten behandling vil en alvorlig depressiv episode som regel gå over etter et halvt år, men ettersom alvorlig depresjon kan medføre fare for selvmord, er profesjonell behandling viktig. Om personen selv ikke tar kontakt for hjelp, kan det være nødvendig at omgivelsene gjør det.