©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Hva er angst?

Et vanlig, men alvorlig helseproblem i den vestlige verden

Ifølge Mental Health America vil over 21 % av den voksne befolkningen i USA bli rammet av angst i løpet av et år. Dette vil i praksis si rundt 42 500 000 mennesker! I Norge antas det at ca 15 % av befolkningen rammes årlig.

Angst er en stressreaksjon, og kan involvere fysiologiske reaksjoner som hjertebank, økt puls, muskelspenninger, skjelving, hyperventilering, svetting, svimmelhet, kvalme, nummenhet og brystsmerter. Selv om den kroppslige aktiveringen i seg selv er normal, vil den ved angstlidelser kunne virke hemmende for hverdagslige aktiviteter, sosial fungering og mestring. Det kan gi en følelse av at man har mistet kontrollen eller vil bli ødelagt. Det man tenker, vil både kunne utløse, opprettholde og forsterke en angstlidelse.

Ved generalisert angstlidelse er man stadig bekymret for negative ting eller hendelser som kan inntreffe, selv om sannsynligheten for det faktisk skjer kan være svært liten. Ofte handler det om dagligdagse aktiviteter og hendelser. Man er urolig, rastløs og anspent, og kan oppleve søvnproblemer, muskelsmerter, tretthet, skjelvinger, irritabilitet, hodepine, kvalme og mageproblemer. Mange har også depresjon.

Ved fobier er angsten knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, og kan være sterk, hemmende og irrasjonell. Det kan for eksempel handle om angst for små og/eller lukkede rom (klaustrofobi). Ved agorafobi kan man oppleve angst for å forlate hjemmet og/eller for menneskemengder, for offentlige steder eller for å ferdes alene. Sosial angstlidelse (sosial fobi) medfører sterk frykt i sosiale situasjoner, og kan derfor begrense en persons sosiale liv.  Det kan være frykt for å møte fremmede mennesker, delta eller snakke i større forsamlinger, spise mens andre ser på eller bli kritisert av andre, for eksempel i forbindelse med prestasjoner eller på grunn av utseende. En typisk respons kan være å unngå situasjonen eller objektet som skaper angst. Dette kan bidra til å forsterke angsten.

Personer som har obsessiv-kompulsiv lidelse (tvangslidelse) plages av ubehagelige tvangstanker (f.eks. frykt for smitte, brann eller at noen skal dø). De kan forsøke å kontrollere ubehaget med tvangshandlinger (f.eks. overdreven vasking eller sjekking av elektriske apparater). Løsningen gir bare midlertidig effekt. Andre kan utføre tvangshandlinger uten noen klar grunn, men fordi de føler de må.

Ved alle formene for angstlidelser, kan man få panikkanfall, en intens fryktfølelse som kan inntre uten forvarsel, og som gir sterkt kroppslig ubehag. Opplevelsen kan i seg selv skape frykt, for eksempel for ikke å få puste, for å besvime eller for å få hjerteinfarkt. Man kan føle at man mister kontrollen, og gå rundt med engstelse for å få nye anfall - som man forsøker å forhindre ved å unngå steder eller situasjoner der man tidligere har opplevd det.

Angst kan behandles, både medikamentelt og med psykoterapi. For å overvinne angsten, er det viktig å bryte med tanke- og atferdsmønstre som er uhensiktsmessige, og heller møte det man frykter, fremfor å unngå det (eksponeringsterapi). Behandlingen kan ta ulik tid. Særlig hvis angsten er blitt en del av livet, kan det ta lang tid.

 

Hva er tvangslidelser?

Tvangstanker og -handlinger kan kontrollere frykt og ubehag. Slik blir man fanget i et vondt mønster.


Hva er en fobi?

Angst kan være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner. Unnvikelsesatferd forsterker problemet.

Hva er panikkangst?

Intense angstanfall kan inntre plutselig og gi sterkt ubehag. Frykt for nye anfall kan gå sterkt ut over livskvaliteten.

 

Hva er tvangslidelser?

Tvangstanker og -handlinger kan kontrollere frykt og ubehag. Slik blir man fanget i et vondt mønster.


Hva er en fobi?

Angst kan være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner. Unnvikelsesatferd forsterker problemet.

Hva er panikkangst?

Intense angstanfall kan inntre plutselig og gi sterkt ubehag. Frykt for nye anfall kan gå sterkt ut over livskvaliteten.