©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Hva vil det egentlig si at noen driver med selvskading?

Formelle definisjoner


Selvskading har fått en plass i ICD-10Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (the International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems). Dette er et klassifikasjons- og diagnosesystem utgitt av World Health Organization (WHO). Det er nå den tiende utgaven, publisert i 1994, som gjelder (derav navnet ICD-10).

ICD ble utviklet på midten av 1800-tallet som et kodeverk for registrering av dødsårsaker. Siden ble det også brukt for registrering av sykdommer. WHO overtok eierskap og oppdateringsansvar fra 1946. Norge innførte ICD-10 for psykiatrien i 1997 og for somatisk spesialisthelsetjeneste fra 1999.

Den norske utgaven har 21 kapitler som rommer både somatiske og psykiatriske diagnoer. To av disse kapitlene inneholder koder som kun gjelder for Norge. Det er i en av disse særnorske kapitlene vi finner diagnosekoden for selvskading (Kap. XX).

Hensikten med å inkludere de to kapitlene, var å få en bedre oversikt over skader i befolkningen. Kap. XIX, som heter Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker, beskriver ulike former for fysiske og medisinske skader (f.eks. hodeskade, brudd, brannskade etc). Kapittelet sier imidlertid lite om årsaker. Kapittel XX, som heter Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall, forteller mer om mekanismen bak skaden (f.eks. transportulykke, drukningsulykke etc), men sier ikke noe direkte om årsaken (f.eks. glatt vei). Kodene er ment å brukes sammen med andre koder som sier mer om konsekvensen av den ytre skaden (f.eks. koma eller blødning).

Kapittel XX innholder fem kategoriblokker. Under "Andre årsaker" finner vi bl.a. "villet egenskade". Denne diagnosen handler om f.eks. forgiftning, hengning, drukning, skyting, brann, skarpe gjenstander, hopp, krasjing osv. Det blir her ikke sagt noe om konsekvensen av handlingen - slik som lett skade, alvorlig skade eller død. "Villet egenskade" er derfor en betegnelse som brukes om alle handlinger som en person har gjort med vilje for å skade seg selv. "Villet egenskade" som utføres uten suicidal intensjon, kalles selvskading.

Skillet trekkes altså ut ifra hva som er intensjonen til den som utfører handlingen. En felles betegnelse ("villet egenskade") er en fordel siden det ikke alltid like lett å vite hva det dreier seg om. Handlinger som kan ha vært ment som selvskading, kan i noen tilfeller medføre døden. Tilsvarende kan handlinger som har vært utført av suicid hensikt, kun føre til små eller store skader. Ofte kan den som utfører handlingen også være ambivalent, dvs. usikker på hva han/hun egentlig ønsker. Flere som driver med selvskading har også selvmordstanker.

Det er altså vanskelig å gi en klar, tydelig formell definisjon på "selvskading" - slik man kan med f.eks. "benbrudd" eller "leverbetennelse". I ICD-10 står i hvert fall "villet egenskade" som en overordnet kategori for handlinger en person har utført for å påføre seg selv skade med vilje. Selvskading er imidlertid mer et symptom enn en egentlig diagnose.