©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

Avvenning fra selvskading


Selvskading kan være vanedannende, og det kan være vanskelig å slutte. Men det er mulig. Noen ganger kan man klare det alene, andre ganger kan man trenge hjelp, støtte og veiledning fra andre.

 

Ikke bær det alene...

Snakk med noen!

 

Selvskading har en årsak

Vonde tanker og opplevelser kan i lengden bli en uutholdelig byrde å bære. Selv om selvskading kan gi en midlertidig lindring, løser den ingen problemer. I stedet kan det forsterke følelser som skam, skyld og ensomhet, samt gi synlige arr og fysiske skader. Når man har det så vondt at man skader seg selv, er det både viktig og riktig å be om hjelp.

Lurt å tenke gjennom på forhånd

Det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd hva du skal si når du forteller noen som selvskadingen din, eventuelt øve eller skrive det ned. Når du forteller noen at du har det vanskelig, trenger du ikke å forklare alt om hvorfor du selvskader eller hva som har skjedd med det samme. Det viktigste er at de skjønner at du har det vondt og trenger hjelp. Du sier akkurat så mye du vil, og hvis det blir vanskelig å svare på spørsmål, er det lov å si det også.

Ikke gi opp

Det er ikke alle som vil forstå hva selvskading handler om. Kanskje de reagerer annerledes enn du ser for deg. Forsøk å tenke på det som at de bare er usikre på hvordan de skal reagere, og at dette ikke trenger å ha noe med deg å gjøre. Ikke bli motløs eller gi deg hvis en person ikke ser ut til å forstå. Forsøk heller å snakke med en annen.

Det vil alltid være noen som ikke forstår. Men husk: Det finnes alltid noen der ute som faktisk forstår og som virkelig bryr seg!

Snakk med noen du stoler på

Når du skal fortelle noen at du selvskader, er det viktig å snakke med en du har tillit til. Kanskje er det noen som har hjulpet deg før? Her er noen eksempler:

Familien

I mange tilfeller kan det være familiemedlemmer som står oss nærmest. Det kan være mor, far, søsken, tante, onkel eller besteforeldre. Mange er redd for å gjøre foreldrene bekymret dersom de får vite om selvskadingen. De fleste foreldre ønsker likevel å vite. De ønsker å være til hjelp og støtte, og de vil være glade for å kunne hjelpe.

Venner

Andre ganger kan det være mer naturlig å snakke med en god venn – for eksempel en klassekamerat, en fra idrettslaget eller en nabo. Venner kan være gode støttespillere, og de kan hjelpe med å finne en voksen du kan snakke med.

En lærer eller andre voksne

Noen ganger kan det være vanskelig å snakke med noen i familien eller med venner. Hvis du går på skole, kan du fortelle om selvskadingen til klasselæreren din, til sosiallæreren eller en annen voksen du føler deg trygg på. Du kan også snakke med voksne utenfor skolen, for eksempel en idrettstrener eller musikklærer.

Helsesøster eller fastlegen

Mange skoler har helsesøster eller PP-tjeneste som du kan snakke med. Du kan også forteller fastlegen din om selvskadingen og det som er vanskelig.

Det finnes dessuten hjelpetelefoner og frivillige tjenester du kan kontakte for råd, støtte og veiledning. Les mer om dem her.

 

Selvskading har en funksjon...

Forsøk å finne andre strategier!

 

Hva betyr selvskadingen for deg?

Noen vet hvorfor de selvskader og hva som utløser det. Andre er ikke sikre. Hvordan er det for deg? Vet du hvorfor du selvskader? Eller hvilken betydning selvskadingen har for deg? Hvis det er vanskelig å finne ut alene, kan du få hjelp – for eksempel av helsesøster, fastlegen eller en psykolog. De kan også hjelpe deg med å finne ut hva som utløser selvskadingen, og med å finne bedre strategier.

Sett ord på det

Vonde og sterke følelser kan være vanskelig å beskrive, men du kan øve deg opp til å sette ord på det i stedet for å skade deg selv når du har det vondt. Ikke undertrykk de vanskelige følelsene. Forsøk heller å beskrive det du føler. Du kan snakke med noen i familien, ringe en god venn, skrive det ned i en dagbok eller chatte med noen på nettet. Hvis det er vanskelig å si det med ord, kan det også hjelpe å tegne eller male det du føler. Du kan også få hjelp fra å snakke med helsesøster, psykolog eller annet helsepersonell. Og husk: Det er bedre at du roper ut i sinne enn at du påfører deg selv fysisk skade!

Alternative skademåter

Noen synes det kan hjelpe å gi kroppen sterke sanseopplevelser på måter som ikke etterlater seg varige arr og skader. Du kan for eksempel skylle ansiktet i iskaldt vann eller dyppe det i en bolle med isvann. Noen bruker strikk rundt håndleddet til å «snappe» seg med; det gir kanskje litt blåmerker, men etterlater ingen varige merker. Noen synes også det kan hjelpe å tegne på kroppen med penn eller tusj.

Bruk energien på noe nyttig

Voldsomme følelser kan virke overveldende. Det kan kjennes som om kroppen er i ferd med å «koke over», og man trenger å «lette litt på lokket» for å redusere trykket. Det finnes mange alternativer til selvskading som kan brukes til å lette på trykket. Fysisk aktivitet er i mange tilfeller det beste. Da får man både brukt energien til noe positivt (en helseinvestering) og man oppnår den mentale effekten av velvære som fysisk aktivitet pleier å gi. Finn en aktivitet du liker (Svømming? Styrketrening? Lagidrett?) eller en som passer for situasjonen der og da (f.eks. gå eller jogge en tur). Andre alternativer er å spille musikk, synge eller danse; lage mat; eller gjøre husarbeid. Bare det å hoppe opp og ned på gulvet et par minutter kan noen ganger være nok til å redusere det verste trykket.

Aldri gi opp! Det finnes håp!

Selvskading kan noen ganger virke som en «slitsom fiende» som stadig kommer på besøk og gjør ugang. I andre tilfeller kan den fungere som en «dårlig elsker», en du tror er der for å hjelpe deg, men som egentlig bare påfører deg skade; likevel kan det være vanskelig å bryte relasjonen. Det kan være vanskelig å vite hva man skal erstatte tomrommet med dersom man kaster selvskadingen ut av sitt liv.

Enten du opplever selvskadingen som en «slitsom fiende» eller som en «dårlig elsker», er det viktig at du snakker med noen om det og ber om hjelp. Som i livet ellers kan man trenge litt ekstra støtte en periode for å rive seg løs fra dårlige relasjoner. Det er ingen skam å be om hjelp til dette! Forsøk heller å se på det som en lur strategi: Du innhenter forsterkninger og inngår gode allianser slik at du kan beseire fienden.

Hvor lett eller vanskelig det er å slutte med selvskading, varierer fra individ til individ. Det henger igjen sammen med hvilken funksjon selvskadingen har for den enkelte, hvilken årsak som ligger til grunn for at man selvskader, og hvor god hjelp og støtte man får. Men uansett hvor lang eller tung veien måtte virke, er det viktig at du ikke mister motet! Det er håp! Du kan komme ut av det!


Det kan hende du føler du kjemper en langvarig og tung kamp. Men husk: Du er ikke alene! Mange andre har kjempet denne kampen, og mange kjemper den nå. Det du føler er helt normalt. Mange har kjempet seg ut av selvskadingen, og du kan også klare det!

Emosjonell regulering og dysregulering


Emosjonell regulering handler om å ha kontroll over hvordan man reagerer på emosjonelle erfaringer, som sorg, sinne og frykt. Ved emosjonell dysregulering mangler denne kontrollen, noe som gjør at følelsene kan bli vanskelige å håndtere eller at man reagerer på uhensiktsmessige måter – f.eks. med selvskading.