©2017 by Selvskadingshjelpen.
Created with Wix.com

genetics.jpg

Arv eller miljø? – Ja takk, begge deler


Hvorfor blir noen psykisk syke? Og hvorfor blir andre ikke syke? Begge disse spørsmålene er viktige med tanke på forebygging og behandling av mentale lidelser, samt for å forstå – enten det gjelder seg selv eller andre.

Debatten om arv eller miljø er gammel. Det er imidlertid først de siste tiår at vitenskapen har begynt å forstå visse sentrale aspekter ved hjernens utvikling og funksjon, noe man bl.a. kan takke moderne teknologi og dokumenteringsmetoder for. Man regner nå med både arv og miljø som bidragsytere til utvikling av psykiske lidelser. For å finne forklaringer på hvorfor, må man altså se på genetisk disposisjon, påvirkninger i fosterlivet og videre utvikling etter fødselen.

Det ser ut til at de mer alvorlige lidelsene, som schizofreni, bipolar lidelse og rusmisbruk, har en sterkere arvelighet enn lettere problemer. At noen har en genetisk sårbarhet for en bestemt psykisk lidelse, betyr imidlertid ikke at han eller hun vil utvikle den. Det er her miljøfaktorene kommer inn i bildet. Mens noen faktorer kan virke beskyttende, vil andre øke risikoen for at lidelsen utvikles. Alene har de fleste risikofaktorer liten betydning, men når en person utsettes for flere av dem, øker sannsynligheten for sykdom tilsvarende. Både akutte og vedvarende belastninger kan bidra, men det er særlig de belastningene som varer over tid som har skadelig innvirkning.


I artikkelen «Kompleks traumatisering hos barn; En utviklingspsykologisk forståelse» skriver Hanne Cecilie Braarud og Dag Øystein Nordanger:


«Barns utvikling handler om samspill mellom barnet og miljøet, hvor transaksjoner mellom barnets genetisk betingede styrke og sårbarhet, prenatale faktorer, forhold ved fødsel, og tidlige utviklingsfremmede og -hemmende stimuleringer påvirker utviklingsutfallet.»

Et barn vil altså ha medfødte disposisjoner for psykiske lidelser, men hvorvidt disse kommer til uttrykk eller ei, vil avhenge av miljøfaktorene – både i fosterlivet og etter fødselen. Du kan lese mer om dette i Folkehelseinstituttets rapport «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv» fra 2009.

Dr. Bruce D. Perry regnes som en internasjonal autoritet på barnetraumer og effektene av omsorgssvikt. I et foredrag i 2004, der han viste hvordan tidlige erfaringer avgjør hvordan barnet blir når det vokser opp, innledet han med et veldig interessant perspektiv:

«Humans are complex creatures. While having the capacity to be humane, we also have the capacity to be cruel. Why? What determines whether a child grows up to be compassionate, thoughtful, and productive? Or, impulsive, aggressive, hateful, and non-productive? Is it genetic? Likely not. Human beings become a reflection of the world in which they develop. If that world is safe, predictable, and characterized by relationally and cognitively enriched opportunities, the child can grow to be self-regulating, thoughtful, and a productive member of family, community, and society. In contrast, if the developing child’s world is chaotic, threatening, and devoid of kind words and supportive relationships, a child may become impulsive, aggressive, inattentive, and have difficulties with relationships. That child may require special educational services, mental health or even criminal justice intervention.»

Perry fortsetter så med å vise til hva som er de voksnes ansvar og betydningen av å forstå hvordan menneskehjernen fungerer: «The challenge for us is to help each child reach his or her potential to be humane. To better understand how, we must appreciate the remarkable malleability of our species and the unique role played by the human brain.»

For å oppsummere, kan vi si at alle mennesker fødes med muligheter – både til et godt liv, og til et liv med psykisk smerte og problemer. Arveligheten i noen gener vil komme til uttrykk uavhengig av miljøet rundt oss, slik som hudfarge, hårfarge eller øyefarge. Arveligheten i andre gener vil kun ligge der latent, som en mulighet. Denne muligheten, eller sårbarheten, vil være sterkere for noen enn for andre. Og det er da miljøet som omgir det lille barnet – særlig i fosterlivet og i tidlige leveår når bl.a. hjernen utvikler seg raskt – som avgjør hvorvidt personen vil bli psykisk syk eller ei. Kunnskap om hvordan ulike miljøfaktorer spiller inn, er derfor svært viktig for å forebygge psykiske lidelser og vansker.